Mossekarusellen 45 år (oppsummering ved festmiddagen 23. sept. 2023).
Mossekarusellen har etter årets gjennomføring (2023) lagt bak seg sesong nr. 45, og et tilbakeblikk er på sin plass i dag. Yngve Hustoft gjorde en stor jobb og fikk nedtegnet historien til Mossekarusellen i forbindelse med 40 års jubileet, som vi hadde for 7 år siden, i 2016. Dette kan i sin helhet leses på hjemmesiden til Mossekarusellen, men et utdrag med utfyllende informasjon er gitt her.
Det er 7 år siden Mossekarusellen var 45 år, og dette skyldes corona – pandemien. Denne satte en stopper for 2020 og 2021 – sesongen, men det ble arrangert hhv. 1 og 2 løp disse 2 årene, i en corona-riktig utgave.
I 2020 var Kambomila det eneste løpet som ble arrangert. Av smittevernhensyn kunne løpet ikke arrangeres på vanlig måte. Arrangementet ville samle flere løpere enn det som var tilrådelig og traseen var delvis på sti, som var fremhevet som ugunstig i smitteveilederen for idrettsarrangement. Kambomila skulle i stedet løpes over flere dager (4 dager). Både lang løype og den kortere for trim, ble ryddet og merket. Løperne startet når de ville og tok tiden på seg selv, og fikk deretter tiden / gjennomføringen registrert av arrangementskomiteen, som offentliggjorde en resultatliste. 82 løperne tok turen til Mossemarka og gjennomførte Kambomila i 2020. Årefjorden rundt ble ikke gjennomført på tilsvarende måte grunnet mye arbeid for forholdsvis liten deltagelse.
I 2021 var det grunnet pandemien kun høstsesongen som kunne gjennomføres, og Kambomila og Årefjorden rundt ble arrangert på vanlig måte. Siden sesongene 2020 og 2021 ikke var komplette med 4 løp er de ikke tellende i adelskalenderen for Mossekarusellen. Det tok derfor Mossekarusellen 7 år etter 40 års jubileet å bli 45 år.
OPPRINNELSEN TIL MOSSEKARUSELLEN:
Midt på 1970-tallet var det få løpstilbud i Mossedistriktet. Den første joggebølgen var på vei og en del mossinger deltok på karuselløp i Fredrikstad og Kråkstad. En gjeng løpsentusiaster i Moss mente at noe måtte gjøres og tok høsten 1976 initiativet til en løpskarusell også i vårt distrikt. Initiativtakerne til det som skulle bli Mossekarusellen var Terje Jarl, Stein Østerlie, Ottar Haugmo, Bjørn Weum og Knut Andersen, men på stiftelsesmøtet vinteren 1977 var også Olav Strandhagen kommet med.
Konseptet besto av fire løp av forskjellig lengde og med en viss terrengvariasjon. Man måtte gjennomføre tre av fire løp innen en sesong. De første årene ble Albyløpet, Ekholtløpet og Kambomila arrangert i egen regi, mens det fjerde løpet var det allerede godt innarbeidede Elverhøyløpet. I 1982 ble dette siste løpet erstattet med Årefjorden Rundt. Altså to løp i Moss og to i Rygge.
Det første Albyløpet i 1977 ble en suksess og ble snart en inspirasjon til betydelig løpsinteresse i Mossedistriktet. I starten var det såkalte medaljeløp, gull, sølv og bronse, med tidskrav. Terje Jarl husker at innkjøpte medaljer ble sprayet slik at de skulle få riktig fargenyanse. Olav Strandhagen ”tigget” premier og også pokaler til fullført deltakelse etter 5 år, 10 år. osv. Det vi i dag kjenner igjen som jubileumspremie.
De første årene av Mossekarusellens historie ble deltakerne delt inn i årsklasser som var betydelig større enn de er i dag. For eksempel damer over 35 år eller herrer 35-50 år. Men ganske raskt begynte man å operere med 10-årsklasser. Det var først i sesongen 1985 at 5-årsklassene ble innført.
TRIM
Fra sesongen 1986 ble det også innført en egen trimklasse, uten tidtaking. På denne tida var det interesse og lavterskel trimtilbud i distriktet, såkalte K-joggen. Det sies at det var heftig diskusjon innad i komiteen om trimklasse, men slik ble det.
DAMER
Særlig dameklassene på resultatlistene krympet i vesentlig grad fra slutten av 80-tallet, og i løpet av 1990-tallet forsvant nesten enkelte dameklasser fra listene. Damer var med i trimklassen vel og merke. På den tiden ble alle resultater offentliggjort i pressen, og fikk stort oppslag. Mossekarusellen har spekulert på om resultatlistene i avisene var en av grunnen til at damene forsvant. En annen grunn for lite damedeltagelse var kanskje også at damene løp kortere enn herrene (dagens trimtrase var dameløype) og damene startet ikke sammen med herrene.
Det ser ikke ut til at damene, som måtte begynne å løpe lang løype sammen med herrene fra 2009, ble skremte bort av dette. Fellesstart ble også innført i 2009. Vi tror at en kombinasjon av fellesstart og at både menn og kvinner løper samme løype har ført til at flere damer vil løpe i tidtagerklassen.
I statistikken fra Olav Strandhagen ser 2006 ut til å være et bunnår. Jeg (Elin Måleng Tingstad) stod selv på startstreken til Kambomila i 2006, og det var kun 3 damer totalt som løp i tidtakerklassen. Til sammenligning 10 år etter; på Kambomila 2016 (40 års jubileum) var det 72 damer i tidtagerklassen. Nå i 2023 (45 års jubileumet, 2 år etter pandemien) var det 62 damer som løp med tidtaking i Kambomila.
Ser nå at det er mange damer med (store dame – klasser). Sigrun Gjølberg har de siste årene vært en ener på løpene for damene, men spennende at også nye unge løpere har kommet til. De 2 siste årene har Angelica Karlsen kommet til, og hun satte også løyperekord på Kambomila nå i 2023. Angelicas løp er den raskeste dametiden som er registrert med dagens løypetrase, og hun er den første damen som har løpt under 40 minutter. Sigrun Kolstad vant alle de fire løpene innenfor samme sesong i 1991. Navnesøster Sigrun Gjølberg stod for samme bragd i 2019.
HERRER
Ulrik Grevle Lolland må trekkes fram på herre siden. I sesongene 2016, 2017 og 2022 vant han alle de 4 løpene innenfor samme sesong. Ulrik er den eneste herre – løperen som har gjennomført denne bragden. Ulrik har løyperekord for samtlige løp i Mossekarusellen, etter endt 2023 – sesong.
TRASE’
Traséene til de fire løpene i karusellen har forandret seg noe gjennom 45 år. Albyløpet har stort sett beholdt samme trasé, mens Kambomila har gjennomgått den største forvandlingen. Veibygging og grunneierprotest er de vesentligste årsakene til endringene som har blitt foretatt, men distansene er stort sett de samme. Siden løypene ikke er helt like før som nå, så er resultatene før og nå heller ikke fullt ut sammenlignbare. Allikevel kan man si nivået var imponerende høyt også tidligere (med datidens joggesko).
SÆRTREKK
Noen særtrekk ved Mossekarusellen kan nevnes. Helt fra starten har arrangementskomitéen forsøkt å holde en lav startkontingent. Til å begynne med fikk man fire løp og flere gratispremier for 90 kroner. I dag (2023) koster de fire løpene til sammen kr. 400,-.
Et annet særtrekk har vært organisert forhåndløping for å få godkjent karusell (godkjent ved 3 av 4 fullførte løp innen sesongen). Stadig flere forhåndløp og ordningen har gradvis opphørt. En innstramming ble gjennomført fra 2005. De siste årene har man kunnet forhåndsløpe Årefjorden rundt, men fra i år (2023) er dette også opphørt.
En viss fornyelse er hele tiden nødvendig. Ny teknologi har lettet den praktiske gjennomføringen. Det er lenge siden man vasket tøynummer etter hvert løp.
Hjemmesiden med mye informasjon, emit tidtager-system (selv om vi ikke har det nyeste med chip), facebook o.l.
Mossekarusellen er 45 år, og faktisk har 7 løpere vært med og fullført alle sesongene.
- Mariann Stenbakk
- Ragnhild Skei Andersen
- Cato Bryhn
- Yngve Hustoft
- Rune Jarl
- William Stenbakk.
- Finn B. Kraft
Wlliam Stenbakk har vært på samtlige enkeltløp siden oppstarten i 1977. De siste årene som arrangør, og får godkjent også da.
LEDERE
Gjennom 45 år har karusellen kun hatt fire ledere av arrangementskomitéen.
Olav Strandhagen var en drivende kraft som leder gjennom de 27 første år.
Yngve Hustoft overtok i 2004 og satt fram til og med 2010 (7 år).
2011 var første året til Line Lofstad Andersen som leder (3 år)
Elin Måleng Tingstad, overtok i 2014 (10 år).
Hvem som blir leder i Mossekarusellen fra 2024 er foreløpig et åpent spørsmål.
Litt om sesongen 2023:
- Oppholdsvær og fint på alle 4 løpene.
- Ingen stor dramatikk (som vepsene som tvang Kambomila til å bli gjennomført i en alternativ trase i 2019, stengte løypetraseer gr. jernbaneutbygging eller pandemi).
STATISTIKK
Deltagelse:
Gledelig med stigende deltagelse i 2023 i forhold til året før.
Økning Alby: +79 løpere ( ≈ 24 %). 409 fullførte (496 i 2019)
Økning Ekholt: +51 løpere (≈ 18 %). 342 fullførte (406 i 2019)
Økning Kambo: +37 løpere (≈ 14 %). 302 fullførte (355 i 2019)
Økning Årefjorden: +9 løpere (≈ 5 %). 187 fullførte
Total økning: +177 (≈ 17 %). 1241 fullførte (1064 i 2022).
Deltagelsen i Mossekarusellen er allikevel fortsatt ikke der vi var før pandemien i 2019.
Løyperekoder etter 2023:
Nytt for damerekordene.
Angelica Karlsen, ny rekord på Kambomila, første gang under 40 min.
Mari Gjølberg Ålerud krabbet opp på statistikken i alle løp.
Ingen endring for «5 på topp» for noen av løpene i herreklassene.
Duoen / samboerne Ulrik Lolland og Sigrun Gjølberg vant de fleste løpene i 2023.
Uansett er alle vinnere som deltar i Mossekarusellen, og ikke minst imponerende med gjennomføringen blant den eldre garde som har deltatt i mange år, og unge nye løpere / barn.
Elin Måleng Tingstad,
Leder, Mossekarusellen (2023)
Mossekarusellen 40 år i 2016
Midt på 1970-tallet var det få løpstilbud i Mossedistriktet. Den første joggebølgen var på vei og en del mossinger deltok på karuselløp i Fredrikstad og Kråkstad. En gjeng løpsentusiaster i Moss mente at noe måtte gjøres og tok høsten 1976 initiativet til en løpskarusell også i vårt distrikt.
Initiativtakerne til det som skulle bli Mossekarusellen var Terje Jarl, Stein Østerlie, Ottar Haugmo, Bjørn Weum og Knut Andersen, men på stiftelsesmøtet vinteren 1977 var også Olav Strandhagen kommet med.
Konseptet, som stort sett har blitt beholdt frem til dags dato, besto av fire løp av forskjellig lengde og med en viss terrengvariasjon. Man måtte gjennomføre tre av fire løp innen et bestemt, men rommelig tidskrav for å få godkjent karusell. De første årene ble Albyløpet, Ekholtløpet og Kambomila arrangert i egen regi, mens det fjerde løpet var det allerede godt innarbeidede Elverhøyløpet. I 1982 ble dette siste løpet erstattet med Årefjorden Rundt. Altså to løp i Moss og to i Rygge.
Det første Albyløpet i 1977 ble en suksess og ble snart en inspirasjon til betydelig løpsinteresse i Mossedistriktet. I årene som fulgte økte bare løpsentusiasmen og deltakelsen i Mossekarusellen. Hundrevis av løpere deltok. I starten var det såkalte medaljeløp, gull, sølv og bronse, med tidskrav. Terje Jarl husker at innkjøpte medaljer ble sprayet slik at de skulle få riktig fargenyanse. Olav Strandhagen ”tigget” premier og etter hvert også pokaler til fullført deltakelse etter 5 år, 10 år. osv. Dette har ikke samme status i dag som det hadde i den første perioden.
De første årene av Mossekarusellens historie ble deltakerne delt inn i årsklasser som var betydelig større enn de er i dag. For eksempel damer over 35 år eller herrer 35-50 år. Men ganske raskt begynte man å operere med 10-årsklasser. Det var først i sesongen 1985 at 5-årsklassene ble innført. Dette selvsagt ut fra et rettferdighetshensyn. Fra sesongen 1986 ble det også innført en egen trimklasse, uten tidtaking. På denne tida hadde den såkalte K-joggen, et lavterskel trimtilbud i distriktet, fått mange til å ta på seg joggeskoene. Det er trolig at det var dette som fikk krefter i komitéen til å gå inn for et trimtilbud. Det vil her være riktig å påpeke at dette skjedde etter heftige diskusjoner innad, og sett i ettertidens lys kan det hevdes at særlig dameklassene på resultatlistene krympet i vesentlig grad. Ja, i løpet av 1990-tallet forsvant nesten enkelte dameklasser fra listene. Man skal huske på at i svært mange år, og i motsetning til i dag, ble alle resultater offentliggjort i pressen og fikk et stort oppslag. Mange (damer) synes trolig det var liten stas å være en av tre-fire i klassen sin. Det er først nå, i helt moderne tid, og i den nye joggebølgen, at dameklassene igjen vokser, og vokser i betydelig grad. Mange ser det som svært gledelig at dette skjer og at det synes å skje på bekostning av trimklassen.
Traséene til de fire løpene i karusellen har naturlig nok forandret seg noe, mer eller mindre gjennom 40 år. Albyløpet har stort sett beholdt samme trasé (det har blitt en liten sving utenom hagen foran F15), mens Kambomila har gjennomgått den største forvandlingen. Veibygging og grunneierprotest er de vesentligste årsakene til endringene som har blitt foretatt, men distansene er stort sett de samme. Selv om dermed resultatene før og nå ikke er fullt ut sammenlignbare, er det en sann svir å lese gamle resultater i dag. Nivået var imponerende høyt, ja, gjennomsnittet var betydelig bedre enn i dag.
Litt politikk har det også vært.
I 13 år var Mossekarusellen underlagt trimutvalget i Moss Bedriftsidrettsråd (MBIR), men ble eget utvalg fra 1990. Overskuddet ble fram til sesongen 1992 overført til MBIR, men fra 1993 vedtok arrangementskomitéen selv å ha full råderett over overskuddet og pengebruken. Dette skulle bl.a. gå til en årlig jubileumsfest for deltakere som hadde et bestemt antall års deltakelse og til de nyanskaffelser som komitéen mente var nødvendig. Samtidig var det viktig å holde startkontingenten så lav som mulig. Tilknytningen til MBIR skulle fortsette, men stort sett bare i navnet. Etter en viss kontrovers med Østfold mosjons-og bedriftsidrettskrets (ØMBK) og Moss Stedsutvalg (tidligere MBIR) vedtok arrangementskomitéen i Mossekarusellen å avvikle all tilknytning til kretsen i 2007. Dette ble akseptert av ØMBK. Det er verdt å nevne at Mossekarusellen gjennom årene hadde tilført kretsen ca. 100 000 kroner, uten å motta noen som helst støtte, bortsett fra kr. 5000 til jubileumsfeiringen høsten 2006.
Noen særtrekk ved Mossekarusellen er det verdt å trekke frem. Helt fra starten har arrangementskomitéen forsøkt å holde en lav kontingent. Til å begynne med fikk man fire løp og flere gratispremier for 90 kroner. I dag koster de fire løpene til sammen noen få hundrelapper, noe som er usedvanlig rimelig sammenliknet med andre trimløp.
En annen spesiell, ja helt unik ting ved karusellen er forhåndsløping. Man må som sagt gjennomføre tre av fire løp for å få godkjent karusell, og for at så få som mulig skulle gå glipp av en sesong arrangerte komitéen forhåndløp, stort sett dagen før. Lenge fikk man også godkjent tid, men etter hvert kun godkjent karusell. Dette fungerte stadig dårligere og ikke etter intensjonen. Av mystiske grunner var det stadig flere som løp på forhånd og var tilskuere på løpsdagen.
En innstramming var absolutt nødvendig og ble, litt gradvis, gjennomført fra 2005. I dag er det bare mulig å forhåndsløpe til Årefjorden Rundt og nå vil de fleste mene at dette fungerer greit.
En tredje suksessfaktor har vært stabiliteten til arrangementskomitéen. Mange har vært med gjennom en lang rekke år og oppgavene er svært godt ”innkjørte”. Etter hvert som alderstillegget gjør seg gjeldende har man heldigvis greid å rekruttere nye entusiaster, som også har nye og positive tanker. En viss fornyelse er hele tida nødvendig. Ny teknologi som letter den praktiske gjennomføringen, har komitéen lenge vært ivrig etter å ta i bruk. Det er lenge siden man vasket tøynummer etter hvert løp.
Mossekarusellen har utviklet hjemmessider hvor alle kan finne løpsinvitasjon og påmelding, statistikk, løypebeskrivelser, inspirerende bilder og kommentarer. Her vil man også se at det i jubileumsåret 2016 er et 20-talls løpere som vil ha gjennomført alle 40 år i Mossekarusellen, og at det er én person, William Stenbakk, som i år ligger an til å gjennomføre samtlige 160 enkeltløp siden oppstarten i 1977.
Gjennom 40 år har karusellen kun hatt fire ledere av arrangementskomitéen. Olav Strandhagen var en drivende kraft som leder gjennom de 27 første år. Yngve Hustoft overtok i 2004 og satt fram til og med 2010, som var en periode med innovasjoner, teknologiske og organisasjonsmessige. 2011 var første året til Line Lofstad Andersen som leder, og nåværende leder, Elin Måleng Tingstad, overtok i 2014. Mossekarusellen fortsetter sin fornyelse, men man er nøye med å beholde det beste fra karusellens historie.
I 2015 kunne Mossekarusellen notere ny deltakerrekord med over 600 deltakere. Mange nye karuselløpere har kommet til de senere årene og særlig har damer i konkurranseklassene vokst. Det er godt håp om at denne trenden vil fortsette.
Alt tyder på at Mossekarusellen har en trygg framtid. Det viktigste av alt er at det fortsatt satses på et sosialt og trivelig miljø og raske, presise arrangementer, slik at både de konkurransglade og trimmere skal trives.
Yngve Hustoft
Kilder:
– Resultater og notater fra avdøde Olav Strandhagens arkiv.
– Referater og brev til og fra arrangementskomitéen.
– Egne notater som medlem av komitéen fra ca. 1981 og deltaker fra 1977
– Samtale med Terje Jarl og Vidar Riser Nilsen